Gudmund på sin vei mot Hawaii

 Eirik Strønen intervjuer Gudmund for 3atlet:

Etter et imponerende løp i IM Wales 16.september, er du nå klar for IM Arizona. Vi starter med et lite tilbakeblikk på sesongen 2011.

Første løp var IM 70.3 i Rapperswil-Jona i Sveits som gikk 5.Juni. Etter en trøblete oppkjøring til løpet, med symptomer på overtrening ble det kun en gjennomkjøring for din del. Du kom inn på 25.plass, noe du i ettertid var fornøyd med etter forholdene. Hvordan synes du løpet var?

Jeg reiste til Sveits fordi jeg alt hadde betalt for fly og fikk bo gratis hos en veldig hyggelig familie i Jona. Var usikker på om jeg skulle stille til start, men etter noen rolige treninger der nede, uten at hodeverken ble verre, bestemte jeg meg for å stille til start med mål om å fullføre. Selv om jeg tok det rolig, ble det veldig tungt på løpedelen. Hadde ikke trent skikkelig I nærmere 2 måneder. Er nå i ettertid veldig glad for at jeg stilte til start. Fant ut at det ikke var overtrening, men jobben min hodeverket kom fra.

Etter en sommer med god trening, var IM Wales neste løp på kalenderen. Det var tøffe forhold i Wales, i en tøff løype som ligger i Tenby i Pembrokeshire, som er en liten by langs vestkysten i Wales. Sterk vind gjorde at det ble et tøft løp. Noe tiden du hadde på 9 : 22 : 59 viser godt. Du hadde en veldig bra svømmetid og fjerde beste totaltid på Sykkel. Etter tidene å bedømme ble det noe tungt på løpingen, men hvordan følte du løpet utviklet seg?

Svømmingen gikk greit. Var såpass store dønninger at det var vanskelig å få noe flyt. Tiden ble rask på grunn av gunstige strømforhold. Ut på sykkel tok jeg raskt inn sterkere svømmere. Vinden var nok i min favør, men dårlig asfalt og bratte kneiker passet ikke meg veldig bra. På grunn av lite drikke fikk jeg kjenning med krampe på siste delen av syklingen. Jeg misforstod kartet over drikkestasjonene, og der jeg trodde første stasjon skulle være, var den ikke før på returen. Det gjorde at jeg ble syklende førti minutter uten drikke. Drikkeflaskene kom bare halvfulle i tillegg, og tre og en halv liter på de seks første timene ble litt knapt.

Jeg startet løpet samtidig med han som vant, men jeg var for tung I beina til å følge han. Jeg er likevel fornøyd med å klare å løpe en jevn og solid marathon. Tiden var ikke allerdens, men løypen var usedvanlig kupert. Jeg var veldig fornøyd med å komme inn på en ok plassering.

Nå over til det neste målet som er IM Arizona som går 20.november. Dette er en løype som har vesentlig raskere vinnertid enn i Wales. Hvordan passer denne løypen deg?

Arizona vil nok passe meg godt. Den er flat og lite teknisk. Det er på flatene jeg er best. Med mine åttito kilo er ikke motbakker noen favoritt. Jeg produserer mer kraft i tempostilling enn jeg gjør om jeg sitter oppreist. Jeg håper på vind, som det pleier å være der.

Er det noe du spesielt har lagt vekt på i treningen frem mot neste løp i IM Arizona, som ikke fungerte optimalt i Wales?

Til Wales trente jeg for å holde distansen. Nå har jeg trent med fokus på distanse, fart og spenst. På den måten har jeg mulighet til å skru opp et gir på løpingen om det trengs. Har fått spons fra Os badet, hvor jeg nå ligger på ti kilometer i uken, mot to kilometer før Wales.

Hvilken forventninger har du forran IM Arizona og hvordan planlegger du å legge opp løpet?

Jeg skal gjøre at jeg kan for å komme meg inn i et felt etter svømmingen. Og forhåpentligvis er det noen sterke syklister i feltet. Da har jeg mulighet til å få billigere reise inn mot T2 og ha friske bein til løpingen. Om jeg ikke får noe felt, kjører jeg på følelsen, noe jeg er god på. Målet mitt tidsmessig er 8 : 30. På de individuelle øvelsene er målet 55min på svøm, 4 : 30 timer på sykkel og 3 timer på løp. Jeg tror jeg har dette inne, men jeg må se hvordan løpet utvikler seg.

Ut fra det du tidligere har sagt, er IM Hawaii målet ditt. For deg er målet å delta i Pro klassen. Dersom du hadde deltatt i aldersbestemt klasse, ville du klart å kvalifisere deg til IM Hawaii i Wales. Hvorfor er det et mål for deg å stille i pro klassen?

Jeg skaffet meg Pro lisens når jeg fant ut at de startet tidligere enn resten. Har alltid likt å konkurrere mot de beste. Og skal man bli god, må man ha noe å strekke seg etter.

Det er veldig tøft å kvalifisere seg til de 50 plassene som IM Hawaii har i Pro klassen. Hvilke løp har du på kalenderen for å få nok poeng til å kvalifisere deg, og når ser du for deg at du har nok poeng til IM Kona?

Det er tøft, og om jeg spiller kortene riktig tror jeg det skal gå. Han som kom på 26.plass på Hawaii i år, slo jeg både i Florida og Wales. Nå har jeg 560 poeng, og etter Arizona håper jeg å ha 1500 poeng. Det er mulig jeg reiser til Melbourne, hvor 10.plass gir 1600 poeng. Da vil jeg ha 3100 poeng, og vil tro jeg er sikret plass ved rundt 3800 poeng, og jeg har da to løp til å gjøre det på. Det ble mye spekulasjoner her, men det er viktig å tenke tanken og legge planer for å oppnå nok poeng. Først må jeg se hvordan det går i Arizona. Når jeg tidsmålet, får jeg brukbart med poeng.

Ettersom du har fulltidsjobb ved siden av triathlon, i motsetning til flere av de som stiller i Pro klassen i et Ironman, hvordan får du nok trening og hvile til å gå opp?

Hvile er et stort problem, ettersom jeg står på betonggulv hele arbeidsdagen. Jeg trener nok ikke mer enn andre triathleter i Norge, men alle øktene har en mening. Jeg trener ikke for å trene. Utenom jobbsykling, har jeg to sykkeløkter hvor jeg alltid løper etterpå. Jeg har også tre svømmeøkter. Prøver å få minst ni timer søvn hver natt. Dersom jeg ikke hadde hatt en jobb hvor jeg stod på betong hele dagen, ville jeg restituert raskere og hatt mulighet til å trene mer. Jeg vil samtidig få takke mine sponsorer Boa sykler, Drevelin sko/løpetøy, Os badet og Bergen Triathlon Club for all hjelp.

Uten dem ville det ikke vært mulig å satse på det nivået jeg nå er på.