Race rapport fra Mette Pettersen

Etter en prat med Bjørn i Eliteutvalget bestemte jeg meg for å teste formen utenfor Norge. Jeg skulle få delta i min første ITU-konkurranse i det store utland. Valget falt på Alanya, som også skal ha EM i 2013. Etter NM ble det noen uker med hvile før jeg begynte ”oppkjøringen” til Alanya. Hovedfokus var svømming og løping. Har siden NM kun hatt to økter på sykkel ute. Jeg hadde spesielt fått trent med god kvalitet på svømmeøktene mine, som var to økter pr uke. Dessverre var det null trening i åpent vann, eller kontinuerlig svømming uten vendinger og eller i bølger. Løpetreningen var ok. Litt preget av ett småtrøblete kne. Ble derfor litt mindre både kvalitet og mengde i forhold til det jeg ønsket.

Mht flytider var det stort sett bare mulig å fly ned lørdag, andre muligheter var å komme ned tirsdag kveld, men det ble for liten tid, spesielt siden registrering og race meeting var tirsdag, noe som ofte er obligatorisk i triathlon-sammenheng.

Vi kom ned med fly lørdag, og ankom Alanya kl 19 på kvelden, det ble derfor en treningsfri dag, hadde tenkt å sykle litt, men det ble mørkt i fem tiden så det var bare å glemme. Alanya overrasket positivt. Godt norsk sommer vær, 22-23 i lufta + og 22 grader i vannet. Nydelig sted, med fantastiske svømmeforhold, klarsikt hele veien. Salt, veldig salt vann, og mye bølger. Å sykle i trafikken i Tyrkia var en ny erfaring, litt sånn som å sykle langs Rv 7 fra Hallingdal til Oslo en søndags ettermiddag, mye trafikk med bilister i tidstrøbbel. Her var det bare å passe på.

Løping i Alanya er å løpe byen, stort sett heller og betong dekke overalt. Relativt hardt for beina. Men veldig fint å løpe langs havneområdet, koselig by. Tyrkere har fått et ufortjent dårlig rykte, jeg likte dem godt jeg.

Var som vanlig dagen før konkurranse, tirsdag. Her var det viktig å ha med pass, lisenskort (som jeg heldigvis fant før avreise), chash og tålmodighet. Fikk spørsmål som ”where is the athlete” da jeg skulle registrere meg, mon tro om det hadde noe å gjøre med at jeg var 15 år eldre enn alle andre i elite klassen? Måtte le. Gikk greit, fikk start nr 24, my lucky number.

Tidsskjema ble flyttet, fra start kl 1600, ble starten fremskjøvet til kl 1200, noe som var bra fordi det ble lenge før kl seks da målgang ville vært. Gutta startet kl 1430. Været var overskyet, med relativ mye vind. Noe som resulterte i mye sjø. Temperaturen lå på rundt 20 grader. Egentlig ganske perfekt. Det var ”fest” å komme til konkurransearenaen. Alt var proft til fingerspissene.

Startbrygge i vannet dekket med teppe som var topp å løpe på. Dusj inn i T1 for å spyle av saltvann. Navneskilt i skiftesonen på alle utøverne i eliteklassen, med det norske flagget på og etternavn, stas var det, og skinnsykt kult. Fikk varmet opp i en god halvtime, puls opp, stigningsløp, tøy og bøy av ymse slag. Følte jeg fikk god kontroll på nervene også. Gledet meg veldig til å starte. Før start ble vi ropt opp en etter en, første deltaker, Rachel Klamer fikk da velge startposisjon først, jeg sist, siden jeg ikke hadde ranking.

Hadde ikke noe valg annet enn å stille meg på ”innsiden” mot første bøye.

Startsignalet gikk, litt treg, men ok. Det ble fort litt kaotisk, mye skum, mye bølger og følelsen av at noen ville svømme over deg. Jeg tenkte fort at jeg bare skulle slippe meg litt ut til siden og legg meg bak. I det jeg gjorde det ble det brått en liten luke frem til neste mann, shit tenkte jeg, her er det bare å henge på.

Jeg kjente at jeg brukte mye krefter på å bare ”ligge” i vannet. Teknikk, hva er det? Det var svært mye bølger i tillegg, faktisk aldri svømt med så mye bølger før. I flere tilfeller var hele overkroppen min over vann, og motsatt da bølgen skylte over med. Det gikk en del saltvann inn for å si det sånn. Dessverre klarte jeg ikke å svømme slik jeg gjør på trening. Her er jeg dessverre ikke god nok (ennå).

Har i den siste tiden svømt sammen med domusathltene, Sverre, Erlend, Kari og Bjørn. Fått skikkelig pes på trening, og har helt klart økt min svømmekapasitet, men, dessverre ble det ikke så bra uttelling som jeg hadde håpet på. Får trene mer! Dessuten var nok løypa relativt lang. Tiden min ble 23 min ca 1.30 bak førstemann. Inn i T1, som var utrolig lang løping til, var jeg effektiv og i T1 brukte jeg bare 20 sekunder, bestemann bruke 17 sekunder. Helt greit.

Sykkelløypa bestod av 6 runder på belegningstein av svært ymse kvalitet. Det rista no jævlig, og racingdraakten har svært lite padding… Vanligvis er det digg å dusje etter konkurranse og trening, denne gangen var ikke det…… Må få byttet det setet! Tar imot tips med takk.

Kjørte ut sammen men en frøken fra russland, Evgenia Sukhoruchenkova. Den jenta ville ikke være med å jobbe, var ikke mye fart i de beina, sykla derfor ifra henne etter en liten runde. Tok igjen gruppa som lå mellom meg og ledergruppa etter en drøy runde. Dessverre var det ingen her som ville være med å jobbe noe spesielt. Prøvde (eller tror jeg prøvde) å rykke i fra et par ganger, men de hang på som noen klegger. Gjorde ett forsøk på å få med meg den Franske jenta, men hun ville bare spare beina sine til løp. Jeg måtte gjør 80 % av jobben selv. Endte med beste sykkeltid på 1.02.35, helt greit. Inn it T2 gikk deg fort(?), brukte 21 sekunder, beste hadde 19 sekunder. Godkjent.

Jeg kjente fort at jeg hadde jobbet greit på sykkel, åpnet litt forsiktig for å få beina ”på plass”. Gikk overraskende greit. Gruppa jeg syklet med, dro litt ifra meg, turte ikke å gasse mer i frykt av å gå på en smell. Fant en god rytme etter første runde. Vi skulle løpe 4 runde. Løypa var moro og fin. Gikk igjennom Alanyas gå gater og handlegater. Løypa hele veien var sperret av med bånd, så det var uproblematisk å løpe blant folk. Løypa her var også litt lang. Året før hadde den vært kjempekort. De hadde lagt den helt om i forhold til 2010. Ingen uhell, minus en dame med veske og tunellsyn (tro kanskje hun var norsk…).

Min forsiktige åpning resulterte i negativ splitt. Løp raskere for hver runde og tok litt innpå nr 9. Dessverre ikke nok til å ta henne helt igjen. Hadde heiagjeng i målområdet med min kjære Tor og noen hyggelige folk fra Kongsberg. I tillegg var det masse nordmenn langs løypa som heiet på meg og ikke minst en del Tyrkere som ropte ”Norge e bestj”. Veldig gøy med litt stemning langs løypa, noe som ikke er så vanlig i her hjemme. Tenkte mye mens jeg løp, rart hvor mye du klarer å tenke på mens du er sliten, nesten som en ”nær døden” opplevelse, går igjennom livet ditt i revy. Tenker på alle som har støttet deg, på alle som ikke har støttet deg, og som aldri kommer til å støtte deg i det du gjør. Og sist men ikke minst hvor utrolig mye du driter i det NÅ, jeg vil i mål!

I mål kom jeg. Tiden ble 2:07. drøye 6 min bak vinneren fra Nederland, Rachel Klamer.

Alanya er en kjempefin konkurranse. Det var flere hundre deltakere i age group. Alanya er en fin konkurranse å ta med seg for de som vil forlenge sesongen litt, eller starte litt tidlig med opptrening. Klima er perfekt og konkurransen var proff, og meget godt gjennomført. Her har vi litt å lære, både mht sikkerhet og gjennomføring.

Er velig glad og takknemlig for at jeg fikk være med på dette. Ikke minst av familien min som til tider må stå på sidelinja og bare si ”ja- det er greit”. Jeg vet ikke hvor mange der ute i triathlon Norge som har en så god støttespiller i sin ektemann/kone som jeg har i min? Jeg er heldig, og glad for det. Det at jeg hadde med meg Tor til Alanya var avgjørende for at jeg kunne gjøre dette. Og ikke minst hans 100 % støtte til å gjøre dette. Det er altfor mye å sjekke, passe på, finne ut av osv til å gjøre dette alene første gang. Nå er det gjort, så terskelen er slettes ikke så høy lengre.  Jeg håper inderlig at det kommer flere norske utøvere med neste gang. Det hadde vært utrolig morsomt med en, eller to til fra Norge i samme konkurranse! Det er DETTE som er gøy. Målet mitt var å komme inn blant de 10 beste, det klarte jeg.

Om jeg er fornøyd? Jaaa det er jeg vel, men, og det er alltid i et men i denne sporten, jeg vil bli bedre, for jeg vet at jeg kan! Vil du hardt nok, ja da får du det til, spesielt når det kommer fra en nordlending! Hører du det Tor? Vær så snill!