Tre ganger så moro?

Hårek forteller:

Etter 12 år på sofaen så var det en liten notis i Dagbladet som vekket lysten til å begynne å trene igjen. Den handlet om ultratriathlon i Lensahn. Det er 15 år siden nå. Siden har jeg trent 5-6 timer i uka, uten å falle tilbake til sofaen.

Jeg har akseptert at jeg har et helt middelmådig talent for idrett, kondisjon og prestasjon. Trolig er mitt største sportslige talent at jeg mangler selvinnsikt og respekt for lange distanser. Derfor har jeg gjennomført 14 ironmandistanser i denne perioden, helt uten å skremme noen.

Men jeg fryder meg alltid på startstreken før en lang dag. Nå håpet jeg å bli første nordmann som fullfører en “trippel”. Men det var en nordmann til på startstreken, Thomas Brage Olsen. Distansen er tre ganger så lang som ironmandistansen og Lensahn er et lite sted i nord-Tyskland.

Starten gikk fredag 29. juli kl 07. Svømmingen foregår i et 50 meters utendørsbasseng, totalt 11,4 kilometer. Syklingen går frem og tilbake en fire kilometer lang veistrekning, totalt 540 kilometer. Løpingen foregår rundt to kvartaler, totalt 126 kilometer. Det er plass til 50 deltakere. Man må ha med seg eget support som skal drive egen matstasjon.

Jeg pleier å trene 5-6 timer i uka. Det har jeg tid til, jeg pådrar meg ikke skader og jeg blir ikke overtrent. Men siden nyttår har jeg trent 10-12 timer i uka. Det er godt mulig at jeg aldri skal gjøre det igjen. Men det har vært stas. Men hvorfor trengte jeg å gjøre dette? Alt koker ned til dette ene. Jeg hadde bare så veldig lyst. Det er unødvendig og tåpelig. Men jeg hadde lyst. Lyst er bra. Det er bra å ville noe.

Jeg hadde konkurransens beste support. Det var ingen på de neste plassene. Øyvind Lillehagen, Fredrik Mandt og Hanne Tovslid bar meg på gullstol i to døgn. Jeg var glad i de før turen også. Men nå ville jeg gjerne bodd sammen med de som en stor familie.

Jeg vet ikke hvorfor, men svømmingen gikk lett. Deretter gikk jeg på den vanlige smellen og syklet for fort. 6,05 på første 18 mil, i sterk vind, kunne ikke gå bra. Men jeg var så glad og klarte ikke å la være. Deretter ble det tungt. Det blåste under hele syklingen. Og gjennom natten fikk vi noen timer med regn.

På løpingen ble jeg begrenset av at jeg har et bekken som ikke fungerer. Det gjorde alt for vondt å løpe. Helt frem til midt på andre natta. Da var det skybrudd. Og plutselig begynte jeg bare å løpe. Smertene i bekkenet ga seg og jeg fikk en helt fantastisk energi. Jeg startet når det var 26 kilometer igjen. Jeg løp en halvmaraton på 1,48, etter å ha vært i bevegelse i 45 timer.

Jeg er en ganske dårlig løper og har personlig rekord med friske bein på 1,35. Det kunne ikke gå bra. Men det gjorde det. Selvfølgelig jaktet jeg på Thomas, den andre nordmannen. Fordi jeg så veldig gjerne ville bli første nordmann til å gjøre en trippel. Men den rusen jeg opplevde denne natten, med mora til runners high, var helt fantastisk. De andre deltakerne var zombier. Bortsett fra Thomas da. Vi to løp som gale.

Jeg ble nummer 12 av 48 deltakere på litt over 47 timer. Jeg pleier å finne meg selv mye lenger ned på resultatlista. Thomas ble nummer 11. Jeg sov ikke i løpet av konkurransen. Et par uker etter konkurransen så husker jeg Lensahn som en utelukkende hyggelig opplevelse. Bortsett fra vondt bekken og såre føtter. Resten kan dere se på videoen. 

Her ligger bilder: 

Her er hjemmesiden: 

Artikkel om Thomas på Kondis

Skal jeg gjøre det igjen? Ja, dersom dersom det er dit jeg må for å få møte mora til runners high igjen. Men til neste år er det Norseman!

Tusen takk til alle som ga oppmuntrende tilrop på facebook og sms underveis! Dere ga meg energi når jeg var tom!